Den fysiske kirkedøren er stengt, men vi slutter ikke å være menighet. Vi vil ukentlig publisere gudstjenester som podkast. Du kan høre den på Spotify, Apple Podcast og stjakob.no
“Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp. Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere». Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. De kroppsdelene som vi synes er mindre ære verdt, dem gir vi desto større ære. Og de delene vi føler skam ved, kler vi desto mer sømmelig; de andre trenger det ikke. Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg. Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham.”
Paulus’ første brev til korinterne – Kapittel 12, vers 20-27
Jeg er i Herrens hender
1 Jeg er i Herrens hender når dagen gryr i øst.
Hver morgen han meg sender sitt ord med lys og trøst.
Hva dagen meg vil bringe av glede og av savn,
jeg kan på bønnens vinge få kraft i Jesu navn.
2 Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer.
I smil og gråt jeg kjenner at Herren er meg nær.
Om jeg i dype daler må gå den tunge vei,
fra himlens høye saler hans øye følger meg.
3 Jeg er i Herrens hender når dagen dør i vest.
Min synd jeg stilt bekjenner for ham, min høye gjest.
Han gir meg himlens nåde og setter englevakt,
for natten han vil råde med hellig guddomsmakt.
4 Jeg er i Herrens hender når dødens bud meg når.
Mens lyset stilt nedbrenner, fra ham jeg hilsen får.
Han gir meg stav i hånde, han gir meg trøst i sinn,
og glemt er ve og vånde på vei til himlen inn.
Vår Far
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen
Midt i mørket
Midt i mørket står det noen kanskje er det han?
En som går og leter, en som aldri finner fram
En som vil ha svar og nye veier han kan gå
Alt han prøver på er å forstå
Midt i mørket sitter en som ligner litt på han
En som er alene
En som aldri finner fram
En som ser i speilet, en som prøver å se mer
Mer enn det hun klarer selv å se
Gud, la meg se, at i det store bildet,
ja der hører jeg med, med ånd og sjel og kropp
Midt i mørket, der kom du til oss, Du viste oss en vei,
med mot og vilje til å være meg
Midt i mørket flykter noen fra sitt eget land
Holder fast i drømmen om å en dag komme fram
Noen løper, andre roper; «Gud, hvor er du nå?»
Gi de styrke alle, redde små
Gud, la meg se, at i det store bildet,
ja der hører jeg med, med ånd og sjel og kropp
Midt i mørket, der kom du til oss, Du viste oss en vei,
med mot og vilje til å være meg
Gud, du ser oss, alle våre tanker, våre sår
Du er med oss, holder hånden vår hvor enn vi går
Midt i mørket lyset noen, kanskje er det meg
som kan vise andre rette vei
Gud, la meg se, at i det store bildet,
ja der hører jeg med, med ånd og sjel og kropp
Midt i mørket, der kom du til oss, Du viste oss en vei,
med mot og vilje til å være meg
Medvirkende
- Prest: Øyvin Rudolf Sønnesyn Berg
- Medliturger: Kari Lie Totland, Susanne Feste Ingebrigtsen, Benedicte Steinbakk
- Musikere: Kristian Storevik, Daniel Tveit, Thomas Nordvik, Vegard Ingebrigtsen Feste, Øyvin Rudolf Sønnesyn Berg
- Teknikkere: Daniel Tveit, Thomas Nordvik
Ønsker du å bidra i neste GudstjenestePod? Meld deg frivillig til oyvinberg@gmail.com.