En smakebit av søndagens gudstjeneste på podcast. Her får du ukens tekstlesning, preken og en salme.
31 Siden forlot han Tyros-området igjen. Han tok veien om Sidon og dro mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet. 32 De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. 33 Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. 34 Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» 35 Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. 36 Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent. 37 Folk var overveldet og forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.»
Mark 7, Vers 31-37
Så kom du da til sist
Så kom du da til sist, du var en fremmed, en sagnfigur man nok har snakket om,
så mange hadde laget bilder av deg, du sprengte alle bilder da du kom!
Vi tok deg frekt til inntekt for vårt eget og flagget med ditt navn i krig og fred,
vi bygde katedraler høyt mot himlen, men du gikk hele tiden lengre ned.
Du er et barn som ligger på et jordgulv, du fryser om vi ikke griper inn.
Du tar på syke kropper, hater urett og byr de elskende på moden vin.
Du stiger ut av alle tomme graver, du er en vind som varsler: det blir vår!
Du kommer som en flyktning over fjellet, du følger oss dit ingen annen når.
Du er den sang om livet som jeg glemte,den sannhet jeg forrådte dag for dag.
Jeg svek meg selv; det speilet som jeg gjemte, har dine dybder, dine ansiktsdrag.
Kom nærmere, og bli hos meg! Det mørkner, og kanskje lysner det igjen på ny.
Ditt liv skal bære meg: jeg hører trosten, som synger dagen inn før morgengry.
Medvirkende
- Prest: Øyvin Rudolf Sønnesyn Berg
- Tekstleser: Susanne Feste Ingebrigtsen
- Musikalsk ansvarlig: Kristian Storevik
- Teknikker: Daniel Tveit