21. mars 2021 – Luk 1, 46-55

GudstjenestePod
GudstjenestePod
21. mars 2021 - Luk 1, 46-55
Loading
/

En smakebit av søndagens gudstjeneste på podcast. Her får du ukens tekstlesning, preken og en salme.

46 Da sa Maria:

          «Min sjel opphøyer Herren,

          

    47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.

          

    48 For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.

          Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,

          

    49 for store ting har han gjort mot meg,

          han, den mektige; hellig er hans navn.

          

    50 Fra slekt til slekt varer hans miskunn

          over dem som frykter ham.

          

    51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;

          han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.

          

    52 Han støtte herskere ned fra tronen

          og løftet opp de lave.

          

    53 Han mettet de sultne med gode gaver,

          men sendte de rike tomhendte fra seg.

          

    54 Han tok seg av Israel, sin tjener,

          og husket på sin miskunn

          

    55 slik han lovet våre fedre,

          Abraham og hans ætt, til evig tid.» 

Lukas 1, Vers 46-55

Mariavise

Legg barnet mitt lunt i et teppe
Og la oss få hvile og ro
Det var ikke plass hos det travle
Det var ikke plass til oss to
Når livet blir til, må det elskes
Og elskes fordi det er til
Så vanskelig er det å la det få rom
Få rom til å bli hva det vil

Han kom som at lys fra Guds himmel
En engel fortalte meg alt
Og jeg tok i mot, og var åpen
Jeg visste at nå var jeg kalt
Til bare å være en åker
Der såkomet gror av seg selv
Så lot jeg mysteriet sakte ta form
I barnet jeg fødte i kveld

Vi fant ikke husrom, du lille
Det var ikke plass noe sted
Og så ble du lagt i en krybbe
Nå fyller du mørket med fred
Og varmen fra husdyr er blandet
Med duft av din nyfødte hud
Så sterkt og så nært er ditt ansikt i natt
Du evige, sårbare Gud

Svøp sjalet rundt barnet som sover
Og la oss få hvile og ro
Det var ikke plass hos de travle
Det var ikke plass til oss to
Når livet blir til, må det elskes
Og elskes fordi det er til
Så vanskelig er det å la det få rom
Få rom til å bli hva det vil

Må din vei komme deg i møte

Må din vei komme deg i møte,
vinden alltid være bak din rygg,
solens lys leke på ditt kinn,
regnet falle vennlig mot din jord.
Og må Guds gode hånd
verne om deg til vi møtes igjen.


Medvirkende

  • Predikant: Inge Høyland
  • Musikalsk ansvarlig: Kristian Storevik
  • Teknikker: Øyvind Bjørge/Ingeborg Lotsberg