23. august 2020 – Matt 6, 24-34

GudstjenestePod
GudstjenestePod
23. august 2020 - Matt 6, 24-34
Loading
/

En smakebit av søndagens gudstjeneste på podcast. Her får du ukens tekstlesning, preken og en salme.

24 Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon. 25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? 26 Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? 27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? 28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, 29 men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 30 Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! 31 Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ 32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. 34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.

Matteus 6, Vers 24-34

Så kom du da til sist

Så kom du da til sist, du var en fremmed, en sagnfigur man nok har snakket om,
så mange hadde laget bilder av deg, du sprengte alle bilder da du kom!
Vi tok deg frekt til inntekt for vårt eget og flagget med ditt navn i krig og fred,
vi bygde katedraler høyt mot himlen, men du gikk hele tiden lengre ned.

Du er et barn som ligger på et jordgulv, du fryser om vi ikke griper inn.
Du tar på syke kropper, hater urett og byr de elskende på moden vin.
Du stiger ut av alle tomme graver, du er en vind som varsler: det blir vår!
Du kommer som en flyktning over fjellet, du følger oss dit ingen annen når.

Du er den sang om livet som jeg glemte,den sannhet jeg forrådte dag for dag.
Jeg svek meg selv; det speilet som jeg gjemte, har dine dybder, dine ansiktsdrag.
Kom nærmere, og bli hos meg! Det mørkner, og kanskje lysner det igjen på ny.
Ditt liv skal bære meg: jeg hører trosten, som synger dagen inn før morgengry.


Medvirkende

  • Prest: Øyvin Rudolf Sønnesyn Berg
  • Tekstleser: Anna Kathrine Berggrav Eide
  • Musikalsk ansvarlig: Thomas Linde Lossius
  • Teknikker: Øyvind Bjørge