25. oktober 2020 – Luk, 13, 22-30

GudstjenestePod
GudstjenestePod
25. oktober 2020 - Luk, 13, 22-30
Loading
/

En smakebit av søndagens gudstjeneste på podcast. Her får du ukens tekstlesning, preken og en salme.

22 På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste.

    23 Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: 24 «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. 25 Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ 26 Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’ 27 Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’ 28 Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor. 29 Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. 30 Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.»

Evangeliet etter Lukas 13, Vers 22-30

Matter of habit

Learning to kill is a matter of habit
The more you have done it the better you’re at it
It starts in the alleys of Sechem at night
The borderlines blur in the evening light

A rifle butt bangs on an old, rusty door
«Where is your father? Get down on the floor!»
Soon it gets serious
A curfew’s declared
The city falls silent, there’s death in the air
Cocking his weapon with shaking fingers
Grits his teeth as he’s hugging the trigger
Young blood rushes, his heart pounds
He knows it gets easier the next time around
They’re but objects and shadows, not women and men
Learning to kill is a natural thing

Learning to fear is a matter of habit
The more you have done it the better you’re at it
News from above reaches the street
There’s no hope of living, the end is so near

Tidings of terror, a raven’s crow
Shutter your windows, lock up your homes
We’re just a handful, a tiny country
Surrounded by evil
They won’t let us be
They have hate in their hearts and in all that they bring
Learning to fear is a natural thing

Cruelty is a matter of habit
The more you have seen it the better you’re at it
Every boy has a tyrant’s desire
Hands behind the head, legs spread wide

These are times of danger, times of despair
No room for compassion, a soldier can’t care
Our neighbours are vermin, they’re used to the blood
How can they feel pain when they live in the mud?
Through cruel routine a soldier is born
Ignorance soon turns to evil in war
Oh, Israel’s land is for Israel’s kin
Cruelty comes as a natural thing

Learning to love is a natural thing
It will find a way if you just let it in
It’ll be strange at first, but then you will see it
That learning to love is a matter of being

Oh, being human is a matter of habit
A few baby steps, then you get better at it
To be for one minute, just now, just recall
The opposite side of the towering walls
But our hearts have hardened along with our skin
We built a bubble and let no one else in
We’ll be staring in wonder as the angel falls
Then being human will be a matter of course
Will be a matter of course


Medvirkende

  • Tekstleser: Ingrid Husøy
  • Predikant: Øyvin Rudolf Sønnesyn Berg
  • Musikalsk ansvarlig: Thomas Linde Lossius
  • Teknikker: Øyvind Bjørge