Den fysiske kirkedøren er stengt, men vi slutter ikke å være menighet. Vi vil ukentlig publisere gudstjenester som podkast. Du kan høre den på Spotify, Apple Podcast og stjakob.no
Hvor jeg skal gå
Det er du som kjenner veien jeg har foran meg
Det er du som kjenner alle mine steg før de blir til
Det er du som skaper håpet jeg har inni meg
Der er du som vet om alt det som jeg innerst inne vil
For du vet akkurat hvordan jeg er
For du ser akkurat hva jeg trenger nå
For du vet akkurat hvorfor jeg er her
Jeg ber om å få se hvor jeg skal gå
Hjelp meg å se, hvor jeg skal gå
Det er du som sender trøsten når jeg engster meg
Det er du som ser på hjerte mitt og fyller det med ro
Det er du som holder løftet om å redde meg
Det er du som kjenner tvilen min og fyller meg med tro
For du vet akkurat hvordan jeg er
For du ser akkurat hva jeg trenger nå
For du vet akkurat hvorfor jeg er her
Jeg ber om å få se hvor jeg skal gå
Hjelp meg å se, hvor jeg skal gå
For du har drukna meg i kjærlighet
Og når det stormer i livet er det noen ting jeg vet
For du vet akkurat hvordan jeg er
Og du ser akkurat hva jeg trenger nå
Du vet akkurat hvorfor jeg er her
Ber om å få se hvor jeg skal gå
Hjelp meg å se, hvor jeg skal gå
VÅR FAR
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen
Så kom du da til sist
Så kom du da til sist, du var en fremmed,
en sagnfigur man nok har snakket om,
så mange hadde laget bilder av deg,
du sprengte alle bilder da du kom!
Vi tok deg frekt til inntekt for vårt eget
og flagget med ditt navn i krig og fred,
vi bygde katedraler høyt mot himlen,
men du gikk hele tiden lengre ned.
Du er et barn som ligger på et jordgulv,
du fryser om vi ikke griper inn.
Du tar på syke kropper, hater urett
og byr de elskende på moden vin.
Du stiger ut av alle tomme graver,
du er en vind som varsler: det blir vår!
Du kommer som en flyktning over fjellet,
du følger oss dit ingen annen når.
Du er den sang om livet som jeg glemte,
den sannhet jeg forrådte dag for dag.
Jeg svek meg selv; det speilet som jeg gjemte,
har dine dybder, dine ansiktsdrag.
Kom nærmere, og bli hos meg! Det mørkner,
og kanskje lysner det igjen på ny.
Ditt liv skal bære meg: jeg hører trosten,
som synger dagen inn før morgengry.
Medvirkende
- Prest: Inge Høyland
- Medliturger: Emma Løvaas Akyeampong, Ingrid Husøy, Silje Marie Halvorsen
- Musikere: Kristian Storevik, Daniel Tveit, Thomas Nordvik, Vegard Feste Ingebrigtsen, Øyvin Rudolf Sønnesyn Berg, Emil Jensen Malum, Eirik Kvalbein, Andrea Ådland, Eirik Breivik Minde
- Teknikkere: Daniel Tveit, Thomas Nordvik, Øyvind Bjørge